Permisjonen er i gang

I dag har jeg hatt min siste dag på jobb. Det er rart og trist å tenke på at jeg ikke skal tilbake for å jobbe på ett år!! Men jeg kommer nok til å dra på besøk ofte, siden jeg bare bor 5 min unna;) Jeg trives så utrolig godt på jobben, og har verdens beste kolleger!

I dag fikk jeg kake, blomster og masse tegninger fra barna. Utrolig koselig!!! Kommer til å savne dem masse alle sammen!!

I dag er jeg altså 37 uker på vei... 3 uker til termin... rart å tenke på at jeg snart får holde min vakre prinsesse i armene!! Vi gleder oss så utrolig mye begge to!! Som dere ser så er jeg ganske sprekkeferdig. Heldigvis ikke fått noen strekkmerker ennå, men når jeg skriver det nå så popper de vel frem...

Hjemme er alt klart, og jeg føler meg forberedt og avslappet til fødsel. Jeg vet det kommer til å bli tøft, og særlig hvis det blir setefødsel. Men ut skal ho uansett, og det blir bra;)

I går var jeg hos en jordmor som driver med akupunktur. Jeg har hørt mye positivt om at akupunktur har hjulpet for å få snudd babyen i magen, så da måtte jeg jo prøve;) Følte meg temmelig dum der jeg skulle stå på alle fire på en benk, med en nål i hver lilletå. Så tente ho på noe som gløda på disse nålene... Sånn stod jeg i et kvarter... Deretter lå jeg på siden med to nåler i ryggen i 20 minutter. Det var veldig deilig;) Jeg fikk også med meg noe jeg skulle bruke hjemme. Det er noe som gløder som jeg skal varme lilletærne med 5 minutter på hver, to ganger om dagen... rare greier... så nå får vi bare vente å se om ho snur seg...

Ellers tenker jeg mye på søstra mi om dagen. Det går visst ikke så bra som vi hadde håpet etter fødselen. Da ho fødte Helene for snart tre år siden, fikk hun en type fødselspsykose som gjorde henne veldig syk, og hun mistet mye av den første tiden med Helene pga. innleggelse og behandlinger. Dette har jo selvsagt vært en stor frykt gjennom dette svangerskapet også, at det skulle skje igjen. Men heldigvis har hun fått god oppfølging denne gangen og hun ble tidlig fanget opp da tegnene begynte å komme på sykehuset noen dager etter fødselen. Da fikk hun begynt tidlig på medisiner og det ser ut som det skal gå bedre enn forrige gang, selvom det er tungt og slitsomt for både henne og de som er rundt for å hjelpe. Nå er hun på et avlastningshjem som er veldig koselig, og hun får ha besøk av familien og lille Daniel hver dag hvis hun orker. Vi krysser fingrene for at det skal gå den rette veien og at hun snart kommer til seg selv igjen. Ett skritt frem og to tilbake, men vi vet at medisinene hjelper og at alt blir bra tilslutt...

Ønsker alle en god helg!!!!!