Tuppa vokser og blir stor..

I går var jeg og Linn på helsestasjon og veide småtrolla.. Tuppa mi hadde lagt på seg 390 gram på en uke!! Så nå veier hun 3840 gram;) Hun begynner virkelig å bli rund, og få gode bollesjaker og en liten dobbelthake.. Ligner på mor og far vettu;)

Nyter hverdagen...

Merker at prioriteringene har endret seg en del etter at Amalie kom til verden, så bloggingen har kommet i siste rekke, men nå var det på tide med et innlegg syns jeg..

Vi koser oss masse om dagen, og jeg er så takknemlig for at vi har fått en så fantastisk datter!!! Hun er så snill og tålmodig.. Sover hele nattan og skriker minimalt!! (bank i bordet)
Nå har det gått 3 uker siden fødselen og jeg føler meg ganske sprek, og vi føler at vi har blitt godt kjent med Amalie og hennes behov!

Som mange sikkert har fått med seg så sluttet jeg ganske raskt å amme. Det ble rett og slett for krevende for meg og tok alle mine krefter.. (de jeg hadde igjen vel å merke). Så nå får lillegull nan på flaske og hun er storfornøyd med det og legger godt på seg... Så nå kan vi konsentrere oss om andre ting og slippe alle bekymringer med at hun ikke får i seg nok, slipper å passe på hva jeg spiser, pappan får være med på matingen, og det er fort gjort..

I helgen var vi på vår første hyttetur med snuppa.. det ble to på samme helg faktisk.. Først i Töckfors med familien Kristiansen, og deretter dro bare jeg og Amalie til Størmstad med min familie..
Så denne uka får vi ta livet med ro og nyte hverdagen!! Håper på fint vær denne uka også!!

Endelig er min vakre Amalie kommet...

Et vidunder er født og jeg er velsignet med verdens herligste lille prinsesse!!

Lørdag 27. mars begynte riene, og de tok seg opp utover dagen og kvelden, så litt over kl 23 dro vi inn på sykehuset for en sjekk.. Det var viktig at jeg fikk sjekket hvordan hun lå inni magen, for hvis beina kom først måtte det bli keisersnitt. En fødselslege sjekket åpning og syns han kjente en fot, men sjekket ekstra nøye på ultralyd og da var hvertfall det ene beinet bøyd oppover, slik at vaginal fødsel ville gå bra. Da var åpningen på 3-4 cm noe man regner som at fødsel er igang.

Vi fikk et rom i 2 tiden og installerte oss, deretter fikk jeg sovemedisin så jeg skulle få hvile litt før det tok av...men det klarte jeg ikke, for riene var nå så sterke og ganske tette!! Etterhvert måtte jeg prøve å gå på do, for det kjentes ut som jeg måtte skikkelig nummer to... men klarte ikke det heller.. så da tenkte jeg å ringe på jordmora for å få klyster, men i den neste rien gikk vannet og Anders spratt opp å dro i snora.. Jordmora som kom inn ble ganske stressa da hun så hvor sterke riene var og hvor tette de var, og lurte på hvorfor jeg ikke hadde ringt på de før.. men dum som jeg er vil jeg lissom ikke være til bry for noen vettu.. jaja.. jeg fikk kara meg bort i fødesengen og fikk lystgass.. Så kom en eldre fødselslege inn for å sjekke åpningen.. Den var nå på 7 cm, men han sa "oi, her er det to legger, her blir det keisersnitt"

Så da fikk jeg ri dempende, kateter og en masse ledninger kobla til meg.. De sprang bortover gangen med meg og en masse grønnkledde mennesker hilste på meg.. Det var i alt 9 stykker på operasjons rommet, og Anders ble også en grønn mann;) Jeg fikk spinalbedøvelse, og da de endelig begynte tok det tre minutter, så var hun ute.. Vi hørte tilogmed et lite knyst fra magen, og tårene trillet på oss begge da vi hørte de første skrikene!!Fantastisk å endelig få ha henne hos oss!! Lille vakre Amalie

Hun veide 3150 gr og var 49 cm lang og perfekt!!!