Siste permisjonsuke...

Da var siste uken av permisjonen i gang.. Gruer meg litt til å begynne å jobbe igjen, men det skal også bli deilig å komme igang med hverdagen sånn den skal være!!

Heldigvis skal Amalie få være hjemme i 10 uker til med Anders, syns det er tidlig å begynne i barnehagen enda.

Tenk nå har jeg vært hjemme i nesten et år!! 51 uker... Og det har gått utrolig fort!!!
Amalie er snart 1 år, og jeg har så smått begynt å tenke på bursdagsselskap og gaveønsker...

Hva er lurt å ønske seg til en ettåring??? Høres dumt ut at vi skal ønske oss, men er jo ikke så lett for ho å si noen ønsker, så vi må nok styre det litt...

Dette er noe av det jeg har tenkt på:


Sandkasse med lokk

Et must å ha i hagen når man har små barn!! Og denne er veldig smart siden man kan lukke den så ikke kattene kommer å bæsjer i den, og når man åpner er den benker å sitte på...


Huske til å henge i tre

Lurt og morsomt å ha i hagen!! Vi har jo noen fine trær å henge den i også!!!




Lær-å-gå vogn

Denne fra Ikea er kjekk, for den kan man bremse hjula på sånn at vi kan tilpasse den etter Amalies hurtighet på gåinga.

Rart å tenke på at ho snart skal ut å gå.. Tror nok det blir en stund til enda, men kjekkt å ønske seg til bursdagen!





Regntøy

Syns de fra Ticket to heaven er så kule... Har morsomme mønster og farger. Aner ikke hvordan kvaliteten på de er da men..

Noen som har peiling på det??

Ellers er det sikkert flere ting vi trenger til barnehage starten. Bør jo ha to av alt også...


Leker er jo alltid morsomt å få i gave også!!!

Har dere noen forslag til annet ho kan ønske seg??

Medikost ble mitt eventyr...

Her ser dere resultatet ;)

Jeg har endelig klart å kvitte meg med de etterlengtede kiloene!!

Over 20 kilo har blitt borte siden midten av april!

Før jeg ble gravid sommeren 2009, så hadde jeg

lenge vært litt overvektig. Jeg begynte sakte men sikkert å legge på meg da jeg begynte på videregående for over 9 år siden, som så mange andre unge jenter i de sene tenåra. Kilo etter kilo kom, uten at jeg egentlig la merke til det. Før dette hadde jeg alltid vært tynn, nesten for tynn sier mange.

Så før jeg ble gravid hadde jeg nok nådd toppen, og var veldig klar på at nå var det nok!! Men så ble jeg jo gravid, så planen om slanking ble satt på vent, og jeg koste med under graviditeten ;)

18 kilo la jeg på meg under graviditeten !!!! og jeg følte meg som en hvalross da Amalie endelig kom til verden!! Så etter 3 uker, da kroppen ikke ville kvitte seg med flere graviditet kiloer av seg selv, var tålmodigheten slutt!!! Kroppen hadde da kvittet seg med 13 kilo av seg selv de to første ukene, men så var det stopp!!! Så noe måtte gjøres..

Jeg fikk heldigvis tips av en god kamerat om noe han hadde begynt med... Medikost...

Det er pulver, fiber og smakstilsettning som man blander med yoghurt, melk eller vann tre ganger om dagen, pluss at man kan spise vanlig middag. Det inneholder alt kroppen trenger av vitaminer og mineraler, pluss at energien blir høyere og helsen bedret. Et skikkelig eventyr, rett og slett!!

Og det har det virkelig vært, et eventyr!! De første 10 ukene gikk jeg ned 9 kilo nesten uten å trene. Det smaker kjempe godt, søtsuget forsvant og jeg er ennå ikke lei..

Selvfølgelig har jeg skeiet ut litt underveis, og det tror jeg bare man må hvis man skal holde ut. Men jeg har holdt meg til planen og hatt tålmodighet, viljestyrke og motivasjon til å nå målet!! Og nå er det nådd!!!

Snart begynner nedtrappingen hvor jeg skal bytte ut et og et måltid med vanlig mat, og da begynner virkelig jobben. Så nå skal jeg lage meg en plan over et kosthold som jeg kan leve med resten av livet, med regelmessige, små måltider med få kalorier og selvfølgelig jevnlig trening og aktivitet.

Jeg tenkte at det er lettere å holde seg på et vektnivå med riktig kosthold og trening, enn å gå ned i vekt med bare å endre kosthold og treningsvaner. Derfor måtte dette opplegget til for å få en kickstart og komme seg ned i vekt, så kan jeg konsentrere meg om å ikke gå opp i vekt ved å spise riktig og trene.

Jeg skal ALDRI dit jeg var igjen!!!

Jeg har fått kroppen min og selvtilliten min tilbake!!

Lat kosedag...

I dag har vært en skikkelig lat dag!!!

Jeg og Amalie har ikke vært helt i topp form, og vi har bare kosa oss på sofaen og lekt litt på gulvet!!! Til og med da Amalie sov luren sin, så bare slappa jeg av på sofaen med pc'n..

Får jo litt dårlig samvittighet for alt som egentlig skulle vært gjort her i huset, men idag har jeg latt rot være rot, berget av oppvask skal få stå enda en dag og kleshaugen blir ikke mindre i dag heller...

Det er ikke mange dager jeg har igjen å nyte sånn som denne med gullet mitt,

så da glemmer man fort den samvittigheten for en stund ;)

Nå får jeg vel snart begynne på middagen da.. Taco på en tirsdag!!!

Da skal vi kose oss litt mer når pappa kommer hjem

Håper dere også koser dere i dag!!!!

I'm back...

Etter en lang blogge pause, er jeg nå igang igjen ;)

Mye har skjedd og blogging har ikke vært prioritert!!

Men nå som jeg har startet innspurten av mammapermisjonen min, tenkte jeg det var på tide å blogge litt igjen.. For det var jo med dette det startet.. Mens jeg gikk å ventet på min vakkre Amalie!! Og nå er snart denne epoken i livet over...

Vi har kosa oss veldig sammen, jeg og Amalie, mens vi har vært hjemme!!!

Og heldig som vi er har vi hatt permisjon sammen med gode venninner... Og det er helt topp!!!

Nå er det bare 6 uker igjen..og fy flate som tida har flydd!! Alle sier det før du begynner.. "Pass på å nyt tida, for det går veldig fort".. Man tror det ikke da, men det er helt sant!!! Jeg startet permisjonen 8. mars, så jeg har snart vært hjemme i ett helt år!!!

Men nok om det.. Vi skal passe på å nyyyyyte de siste 6 ukene ;)

Se på vakkre prinsessa mi da ;) Her er ho 8 mnd.. Vi var hos en fotografstudent i slutten av november for å ta bilder til julegaver og oss selv... Nå er ho 9,5 mnd, og begynner virkelig å bli stor jente!!

Hun har to små riskorn i munnen, bablingen begynner mer og mer å ligne ord, hun kommer seg raskere rundt i rommet ved å åle seg, hun spiser brødskiva si selv og viser tydelig hva hun vil;)

Det er rart hvordan man forandrer syn på mange ting etter man har blitt mamma. Livet får liksom en helt annen betydning.. Man har ikke bare seg selv å tenke på, men man har ansvar for et annet liv, som man kommer til å påvirke å forme.. Tenk så stort ansvar det er!!!



Jeg skal prøve å blogge litt oftere i tiden fremover... Skal snart vise bilder av det nye badet vårt..før og etter bilder;) Er virkelig stolt over det :) I tillegg skal jeg vurdere å legge ut før og etter bilder av meg selv.. Jeg har nemlig gått ned mange, mange kilo, og endelig nådd målet mitt ;) Så de som følger med får se...

Snuppa mi er snart 6 mnd..

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering på snuppa mi!!! Bildet over sier liksom alt... Hun er en strålende fornøyd baby som alltid har et smil å gi, og babler og prater med seg selv, Rocko, lekene sine eller alle som vil høre på.. Ofte kommer det HØYE gledes skrik, som på dette bildet...

Amalie har aldri likt å ligge på magen, men vi øver litt hver dag...

Men nå har hun virkelig lært seg å rulle fra magen til ryggen, så da tar det ikke lang tid før hun er på ryggen....

Men rulle fra ryggen til magen, det gidder ho ikke....

Tottane smaker også ille godt om dagen...

Vi koser oss masse sammen!!! Vi har begynt på babysang, noe hun likte kjempe godt!!
Har en babysang cd hjemme også som blir flittig brukt!!

Snart skal vi begynne på babysvømming også...

Denne alderen er så herlig!!! Man får så mye respons tilbake, i forhold til tidligere! Nå prater vi sammen og ler og tuller..

Vi er så heldige som har ei så fantastisk god datter!!!!

Gleder oss så utrolig til å følge henne gjennom livet, og alt vi skal oppleve sammen!!!

Elsker deg så utrolig høyt!!!!!

"Jeg vil danse sammen med deg,

få ha deg tett inntil meg.

Jeg vil le og kose med deg,

for du er en engel for meg."

To fantastiske helger på rad...

Den første helgen ble tilbragt på denne flotte 18 manns hytta i Nissedal i Telemark.

Vi var 5 venne par med til sammen 7 barn under 4 år.. Men det gikk utrolig bra, for vi er så gode venner alle sammen og har vært det i mange år!

Her sitter vi rundt middagsbordet å spiser taco, så utrolg koselig!! Det var et par som manglet på denne turen da.. Charlotte og Kim ventet nemlig sin vakkre Isak, som de fikk uken etter!!! GRATULERER!!! Neste år håper vi alle kan være med på hyttetur!!

I nærheten av Nissedal ligger noen kjempe store jettegryter i en elv... Veldig fasinerende og moro å se på.. Det var litt for kaldt til å bade da;)

Amalie og jeg kosa oss masse på tur!!! Takket være verdens beste venner!!!!!

Helgen etter, var det duket for bryllup i Ålesund. Karen Marie og broren min, Jan Erik ga hverandre sitt "JA" i fantastiske omgivelser på Giske, en liten flat øy i havgapet utenfor Ålesund..
Øya har mange kritthvite strender, og hva er vel mer romantisk enn å komme vandrende på stranden, hånd i hånd, til lokalet der alle gjestene jublet og tok i mot dem...

Her ser dere øya på avstand fra et utsiktspunkt over Ålesund (Fjellstua)

Vi var utrolig heldige med været hele helgen! Det var strålende sol, skyfri himmel, vindstille og varmt... Havet lå blikkstille!! Kunne ikke vært bedre bryllupsfeiring!!!

Dette er Ålesund på sitt beste!!

Gratulerer som mann og kone!!! Og GOD TUR til Maldivene på onsdag!!!

(Er ikke no særlig misunnelig)

Har du tenkt over hvordan du lever livet ditt??

Thomas er den typen du elsker å hate.
Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.
Når noen spurte han hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger"

Han er en naturlig inspirator.

Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.

Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og spurte ham:

"Hvordan gjør du det?"

Thomas svarte:

"Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.

Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.

Jeg velger å være i godt humør.

Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom fra det.

Jeg velger å ta lærdom fra det.

Hver gang noen kommer å klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres,

eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.

Jeg velger de positive sidene i livet."

"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.

"Det er det," sa Thomas,

"Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver situasjon et valg.

Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.

Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.

Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.

Til syvende og sist er det ditt valg hvordan du lever ditt liv."

Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt.

Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.

Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i forhold til livet, istedefor bare å reagere på det.

Mange år senere hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke,

med et fall på 20 meter fra en radiomast.

Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra sykehuset

med skinner langs ryggen.

Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken.

Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:

"Hvis jeg hadde det bedre nå, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?"

Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i hodet på ham under ulykken.

"Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter," svarte Thomas

"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg.

Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve."

"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.

Thomas fortsatte; "Ambulansepersonellet var fantastiske. De sa hele tiden at alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så uttrykkene på legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene dems stod det skrevet: " Han er dødsens".

Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."

"Hva gjorde du da?" spurte jeg.

"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til meg," sa Thomas.

"Hun spurte om jeg var allergisk mot noe. "Ja", svarte jeg. Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.

Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften".

Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død."

Thomas overlevde takket vær legenes dyktighet, men også på grunn av sin fantastiske holdning.

Fortellingen leste jeg på facebook faktisk, og syns den var så fin og inspirerende, at jeg ville dele den med dere.

Jeg personlig tror ikke det er så lett å leve som Thomas bestandig, men vi kan alle lære fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er tross alt, ALT.

Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag, den morgendagen du bekymret deg for igår. Tenk om vi alle kunne følge litt i Thomas' fotspor, og leve livet med en positiv holdning. Velge å se på de positive sidene i stede for de negative, og velge hvordan andre folk skal påvirke ditt humør.

Du har bare dette livet, og du må selv velge hvordan du vil leve det!

Ha en god dag alle sammen!!!