Velkommen

Denne bloggen vil inneholde alt som opptar meg i hverdagen... Med kjæresten min, dattera mi og alt hverdagen har å by på av godt og ondt..
Jeg blir veldig glad hvis du legger igjen en kommentar;)

tirsdag 24. august 2010

Har du tenkt over hvordan du lever livet ditt??


Thomas er den typen du elsker å hate.
Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.
Når noen spurte han hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger"
Han er en naturlig inspirator.
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.
Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og spurte ham:
"Hvordan gjør du det?"
Thomas svarte:
"Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.
Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.
Jeg velger å være i godt humør.
Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom fra det.
Jeg velger å ta lærdom fra det.
Hver gang noen kommer å klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres,
eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.
Jeg velger de positive sidene i livet."
"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.
"Det er det," sa Thomas,
"Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver situasjon et valg.
Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.
Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.
Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.
Til syvende og sist er det ditt valg hvordan du lever ditt liv."


Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt.
Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.
Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i forhold til livet, istedefor bare å reagere på det.



Mange år senere hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke,
med et fall på 20 meter fra en radiomast.
Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra sykehuset
med skinner langs ryggen.
Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken.
Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre nå, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?"
Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i hodet på ham under ulykken.
"Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter," svarte Thomas
"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg.
Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve."
"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.
Thomas fortsatte; "Ambulansepersonellet var fantastiske. De sa hele tiden at alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så uttrykkene på legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene dems stod det skrevet: " Han er dødsens".
Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."
"Hva gjorde du da?" spurte jeg.
"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til meg," sa Thomas.
"Hun spurte om jeg var allergisk mot noe. "Ja", svarte jeg. Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.
Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften".
Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død."




Thomas overlevde takket vær legenes dyktighet, men også på grunn av sin fantastiske holdning.

Fortellingen leste jeg på facebook faktisk, og syns den var så fin og inspirerende, at jeg ville dele den med dere.

Jeg personlig tror ikke det er så lett å leve som Thomas bestandig, men vi kan alle lære fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er tross alt, ALT.

Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag, den morgendagen du bekymret deg for igår. Tenk om vi alle kunne følge litt i Thomas' fotspor, og leve livet med en positiv holdning. Velge å se på de positive sidene i stede for de negative, og velge hvordan andre folk skal påvirke ditt humør.

Du har bare dette livet, og du må selv velge hvordan du vil leve det!

Ha en god dag alle sammen!!!

mandag 16. august 2010

Kosedager i Strømstad med familien...

Fra søndag til torsdag har jeg og Amalie tilbragt noen dager på ei flott hytte i Strømstad. Det er hytta til sparebank 1 som pappa jobber i. Der har vi vært sammen med deler av familien: Mamma og pappa, søstra mi Ingunn og hennes familie og broren min Martin. Anders måtte desverre jobbe og fikk ikke vært med... Boblebadet ble flittig brukt;)
Det er så koselig at både jeg og søstra mi har småttiser på likt, bare en måned i mellom..

Mamma, Ingunn og jeg gikk kveldstur..


Lunsj på terrassen siste dagen...
Det er rart å tenke på at sommeren snart er over. Men vi har fått gjort mye, og kost oss enda mer. Tross alt koset så har det ikke gått så verst med kroppen prosjektet mitt heller faktisk. Det har gått sakte men sikkert nedover i sommer også og nå har jeg gått ned 11,6 kg sien jeg begynte!!! -13,5 cm på magen, -8,5 på rompa og -5 på låra:)))
Jeg la på meg cirka 18 kg i svangerskapet og har nå gått ned 23 kg;) Gleder meg til fortsettelsen!!!!



søndag 8. august 2010

Ny hobby...

Dette er noe av det jeg driver med om dagen. Lage kort.. Over ser dere innbydelsen til Amalies dåp, som var det første jeg lagde.

Dette er takkekorta fra dåpen..

Vakkre gulljenta mi!!


Må ha signatur på det jeg lager vettu;)

Her er mitt siste prosjekt: Bryllupskort til min kjære bror og kommende svigerinne som skal gifte seg i september..

Liker de små detaljene, og å matche farger. Papiret på gaven er hvitt med tre bånd som er svart, gull- og sølvfarget...

Et utdrag fra en nydelig kjærlighetssang på den ene siden.
"Ett liv för mig, är ett liv med dig.
Doften av ditt hår, varje liten tår
gör mig mera säker på
att ett liv för mig, är ett liv med dig.
Jag kommer alltid, alltid
att älska dig."
Syns det er veldig moro å lage slike kort, selvom det tar lang tid og er mye pirke arbeid, så er det så moro å gi bort, og det blir litt mer personlig.
Alle materialene er kjøpt på panduro.